CLICK HERE FOR THOUSANDS OF FREE BLOGGER TEMPLATES »

fredag 22. februar 2008

Hvordan skape en bedre skole?

I denne bloggen skal jeg skrive om hvordan man muligens kan skape en bedre skole. Jeg har valgt å ta informasjon fra internasjonale prøver fra Pisa. Jeg skal sammenlikne prøveresultatene fra denne prøven med det den norske regjering har forventning om at vi skal klare å prestere og hva de mener at elevene ved den norske skole skal ha lært…

Før jul kom resultatene fra Pisa undersøkelsen. En internasjonal kunnskapstest innen lesing, matematikk og naturfag.
Da prøve resultatene fra Pisa testen kom ut viste den at Norge lå under gjennomsnittet av de landene som deltok. I sommer sa statsminister Jens Stoltenberg at Norge skulle ha verdens beste skole. Det var det også flere land som sa, men og også disse håpefulle politikere med høye tanker og ambisjoner for utdanningspolitikken sin fikk se skuffende resultater… men, men det er jo tanken som teller…

”Kunnskap har alltid vært viktig, fordi det er en kilde til selvhjulpenhet, selvinnsikt og dannelse.
Kunnskap skaper verdier og fremgang, gir oss en høyere levestandard og bedre livskvalitet. ”
- Civitas leder Kristin Clemet

”Civita” er ledet av Kristin Clemet, Norges tidligere Utdannings- og forskningsminister, hun har skrevet en artikkel om Norsk utdanning basert på Pisa testen i januar.
Etter hvert har vi utviklet mange kilder til kunnskap om norsk skole. Det er gjennomført omfattende evalueringer av Reform 97 (grunnskolen) og Reform 94 (videregående opplæring). I tillegg har vi internasjonale komparative studier om ressurser, om grunnleggende ferdigheter og om skolemiljø. Elevundersøkelser, generelle brukerundersøkelser i befolkningen, karakterstatistikk og nasjonale prøver er andre kilder til kunnskap om norsk skole.
Så hva vet vi?

Vi vet bl.a. at det er mye som er bra i norsk skole:
• Det er en høy tilfredshet med skolen i befolkningen.
• Et stort flertall av elevene trives på skolen.
• Vi bruker mer ressurser på skolen enn nesten noe annet land i verden.
• Det er god tilgang til utdanning for alle. Skolen er gratis, den er åpen for alle, og det er mange skoler i utkantstrøk.
• Vi har et høyt utdanningsnivå. Over 30 prosent av den voksne befolkning har høyere utdanning.
• Mange elever lærer mye på skolen, og det er grunn til å tro at vi gjør det godt i engelsk muntlig, i kunst- og kulturfag og i praktisk-estetiske fag.
• Norske elever har gode demokratikunnskaper.
• Det er ganske små forskjeller mellom skoler i Norge. Det spiller altså liten rolle for dine fremtidsutsikter på skolen om du bor i Tromsø eller Tønsberg.


I et intervju med Arbeider partiets nestleder Helga Pedersen, ble økonomi nevnt som en faktor for utdannings tilbud, hun mente ikke var så viktig. Detter er omdiskutert, men ikke noe jeg velger å gå inn på… I Civita sier Kristin Clemet også at kunnskap er en viktig innsatsfaktor…
”Kunnskap er avgjørende for vår evne til å konkurrere på de globale markedene og skape verdier som gir oss velferd.”… men hvis kunnskap er en avgjørende evne for å kunne konkurrere på det globale markede, kan jo ikke Norge ha vært så dumme, for vi er et av verdens desidert rikeste land…

Detter er fra en artikkel, med Helga Pedersen nestleder i AP.

”Den største evalueringen noensinne foretatt i norsk skole, evalueringen av reform 97, viste blant annet at norske elever var gode i samfunnskunnskap og engelsk og at de trivdes på skolen. Samtidig viste evalueringen at elevene våre var svake i matematikk, og at det er fremdeles store sosiale skjevheter i skolen. ”
”Dette har spesielt Høyre grepet fatt og benyttet det som en mulighet for å hevde at fellesskolen har spilt fallitt og at det beste er å bruke pengene på private skoler som ett alternativ. Det er ikke sant. Hadde det ikke vært tverrpolitisk enighet og satsing i etterkrigstiden om en god norsk skole for alle, hadde vi sett atskillig større skjevheter enn det vi ser i dag. Å pøse ut penger på etablering av privatskoler er ikke løsningen. Det ville føre til større ulikheter mellom de elevene som har foreldre som kan betale godt for barnas skolegang, og de som har foreldre med mindre penger på bok. Og det ville på nytt føre til større utdanningsforskjeller i landet.”
- Helga Pedersen skriver at større satsning på privatskoler ikke er løsningen. Hun sier det vil føre til større ulikheter mellom elevene som har foreldre som kan betale godt for barnas skolegang, og de som har foreldre med mindre ”penger på bok”. Vil privatskoler gi bedre undervisning?...Hvis Arbeiderpartiet har erfaring som sier at privatskoler gir bedre undervisning enn offentlige skoler, bør de ikke da bruke den informasjonen til å gjøre den offentlige skolen bedre…?
”Den norske skolen er god, men vi må gjøre den enda bedre. Målsettingen er at alle barn skal ha samme muligheter til en god utdanning. Kunnskapsnivået er ikke godt nok i en del fag. Flere elever leser dårlig sammenlignet for noen år siden. Lesing er grunnlaget for læring og det skal vi gjøre noe med. Kunnskapsløftet innebærer en rekke endringer i skolen. Hovedfokuset er å styrke de grunnleggende ferdighetene. Lese og skriveopplæring skal vektlegges fra første trinn. Det har skjedd endringer i fag og timefordelingen. Det er større lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell, og organisering av opplæringen. Skoledagen skal utvides for de yngste. I høst får vi fem nye timer i norsk, matematikk og engelsk.”
fra nest leder i AP Helga Pedersen. ”dagavisen”

Civita: http://www.civita.no/tema/utdanning-skole/verdens-beste-skole-680
AP: http://www.dagsavisen.no/meninger/article335719.ece

Med andre ord så kommer diskusjonen om norsk utdanningspolitikk til å pågå en stund framover, i med gang og motgang. Norske elever har ikke annet valg enn å stille opp på neste kunnskapstest med mot i brystet og hodet høyt hevet…

Takk for nå…

0 kommentarer: