Ambisiøse og hardt arbeidene eller bortskjemte og lite pliktoppfyllende?

Lest artikkelen om ”Egoistiske verdensmestre med puter under armene” av forfatteren Jason Dorsey? Han skriver om sin oppfattning av dagens unge forhold til jobb, karriere og arbeidsmoral.

«For foreldrene våre eller til og med for generasjon X var det utenkelig å ha en CV med fire jobber på ett år. Det er vår virkelighet. Og vi kommer til å fortsette å bytte jobb og prøve ut nye ting til vi finner ut hva som er perfekt for oss.»

Det er sant at vi «millenniene» er bortskjemte, men godene vi er bortskjemte med, hører likevel til i dagens samfunn. Det skal mer èn jobb til får man finner ut av noe man interesserer seg for. Dette gjelder vel generelt alle, men i vårt tilfelle har vi kanskje den fordelen av at vi har mulighetene til å gå fra jobb til jobb som det passer oss... Vi tar oss god tid og prøver ut mange forskjellige jobber før vi velger det vi vil gjøre resten av livet.

Før var det vanligere å gjøre det samme som foreldrene sine, men nå til dags har man mulighet til å velge bredere uansett bakgrunn og økonomi. Om en hel verden med millennier skulle fått den jobben de helst ville kunne man risikere å sitte igjen med en hel verden fylt med leger, journalister og advokater, som har en arbeids tid på to mak tre timer. Men for å kunne komme så langt som man vil, krever mange yrker mye jobbing og lang utdannelse. Vi ønsker å ha det så lett som mulig, men med det samfunnet som vi preger konkurranse og press arbeidsmarkedet.

«Den generasjonen som nå begynner å fylle opp arbeidsplassene, har vokst opp med en forventning om at de automatisk blir vinnere og at de alltid får belønning om det så bare er for å møte opp» (Mary Crane, Egoistiske verdensmestre med puter under armene)

Artikkelen har besluttet allerede ganske tidlig at vår generasjon er en gjeng med selvopptatte, teknologiavhengige, bortskjemte arbeidere som forventer å komme først på første forsøk. En av påstandene fra reportasjen hevder at vi millenniere har et mindre høytidelig forhold til arbeidslivet enn våre foreldre.

«I Norge har vi en mangel på arbeidskraft som vil vedvare, og dermed kan ungdom tillate seg å shoppe jobber. Med vår solide økonomi kan norske ungdommer tillate seg å ta større hensyn til selvutvikling enn til en trygg jobb»

Norske millenniere er mer opptatt av seg selv, men ikke nødvendigvis på en negativ måte. Millenniere bryr seg mer om at de finner en arbeidsplass der de kan ha det bra, og dette er en av grunnene til at vi bytter jobb stadig vekk.
På en annen side mener jeg vi jobber mye mer tidligere generasjoner. Vi har mye mer lekser og konkurransen begynner i fra ungdomskolen. Presset og forventningene og også høyere, de aller fleste av oss jobber som dyr, så jeg er egentlig uenig i at vi har ”puter under armene”.

Kildeliste:Egoistiske verdensmestre med puter under armene.

Hvordan skape en bedre skole?

I denne bloggen skal jeg skrive om hvordan man muligens kan skape en bedre skole. Jeg har valgt å ta informasjon fra internasjonale prøver fra Pisa. Jeg skal sammenlikne prøveresultatene fra denne prøven med det den norske regjering har forventning om at vi skal klare å prestere og hva de mener at elevene ved den norske skole skal ha lært…

Før jul kom resultatene fra Pisa undersøkelsen. En internasjonal kunnskapstest innen lesing, matematikk og naturfag.
Da prøve resultatene fra Pisa testen kom ut viste den at Norge lå under gjennomsnittet av de landene som deltok. I sommer sa statsminister Jens Stoltenberg at Norge skulle ha verdens beste skole. Det var det også flere land som sa, men og også disse håpefulle politikere med høye tanker og ambisjoner for utdanningspolitikken sin fikk se skuffende resultater… men, men det er jo tanken som teller…

”Kunnskap har alltid vært viktig, fordi det er en kilde til selvhjulpenhet, selvinnsikt og dannelse.
Kunnskap skaper verdier og fremgang, gir oss en høyere levestandard og bedre livskvalitet. ”
- Civitas leder Kristin Clemet

”Civita” er ledet av Kristin Clemet, Norges tidligere Utdannings- og forskningsminister, hun har skrevet en artikkel om Norsk utdanning basert på Pisa testen i januar.
Etter hvert har vi utviklet mange kilder til kunnskap om norsk skole. Det er gjennomført omfattende evalueringer av Reform 97 (grunnskolen) og Reform 94 (videregående opplæring). I tillegg har vi internasjonale komparative studier om ressurser, om grunnleggende ferdigheter og om skolemiljø. Elevundersøkelser, generelle brukerundersøkelser i befolkningen, karakterstatistikk og nasjonale prøver er andre kilder til kunnskap om norsk skole.
Så hva vet vi?

Vi vet bl.a. at det er mye som er bra i norsk skole:
• Det er en høy tilfredshet med skolen i befolkningen.
• Et stort flertall av elevene trives på skolen.
• Vi bruker mer ressurser på skolen enn nesten noe annet land i verden.
• Det er god tilgang til utdanning for alle. Skolen er gratis, den er åpen for alle, og det er mange skoler i utkantstrøk.
• Vi har et høyt utdanningsnivå. Over 30 prosent av den voksne befolkning har høyere utdanning.
• Mange elever lærer mye på skolen, og det er grunn til å tro at vi gjør det godt i engelsk muntlig, i kunst- og kulturfag og i praktisk-estetiske fag.
• Norske elever har gode demokratikunnskaper.
• Det er ganske små forskjeller mellom skoler i Norge. Det spiller altså liten rolle for dine fremtidsutsikter på skolen om du bor i Tromsø eller Tønsberg.


I et intervju med Arbeider partiets nestleder Helga Pedersen, ble økonomi nevnt som en faktor for utdannings tilbud, hun mente ikke var så viktig. Detter er omdiskutert, men ikke noe jeg velger å gå inn på… I Civita sier Kristin Clemet også at kunnskap er en viktig innsatsfaktor…
”Kunnskap er avgjørende for vår evne til å konkurrere på de globale markedene og skape verdier som gir oss velferd.”… men hvis kunnskap er en avgjørende evne for å kunne konkurrere på det globale markede, kan jo ikke Norge ha vært så dumme, for vi er et av verdens desidert rikeste land…

Detter er fra en artikkel, med Helga Pedersen nestleder i AP.

”Den største evalueringen noensinne foretatt i norsk skole, evalueringen av reform 97, viste blant annet at norske elever var gode i samfunnskunnskap og engelsk og at de trivdes på skolen. Samtidig viste evalueringen at elevene våre var svake i matematikk, og at det er fremdeles store sosiale skjevheter i skolen. ”
”Dette har spesielt Høyre grepet fatt og benyttet det som en mulighet for å hevde at fellesskolen har spilt fallitt og at det beste er å bruke pengene på private skoler som ett alternativ. Det er ikke sant. Hadde det ikke vært tverrpolitisk enighet og satsing i etterkrigstiden om en god norsk skole for alle, hadde vi sett atskillig større skjevheter enn det vi ser i dag. Å pøse ut penger på etablering av privatskoler er ikke løsningen. Det ville føre til større ulikheter mellom de elevene som har foreldre som kan betale godt for barnas skolegang, og de som har foreldre med mindre penger på bok. Og det ville på nytt føre til større utdanningsforskjeller i landet.”
- Helga Pedersen skriver at større satsning på privatskoler ikke er løsningen. Hun sier det vil føre til større ulikheter mellom elevene som har foreldre som kan betale godt for barnas skolegang, og de som har foreldre med mindre ”penger på bok”. Vil privatskoler gi bedre undervisning?...Hvis Arbeiderpartiet har erfaring som sier at privatskoler gir bedre undervisning enn offentlige skoler, bør de ikke da bruke den informasjonen til å gjøre den offentlige skolen bedre…?
”Den norske skolen er god, men vi må gjøre den enda bedre. Målsettingen er at alle barn skal ha samme muligheter til en god utdanning. Kunnskapsnivået er ikke godt nok i en del fag. Flere elever leser dårlig sammenlignet for noen år siden. Lesing er grunnlaget for læring og det skal vi gjøre noe med. Kunnskapsløftet innebærer en rekke endringer i skolen. Hovedfokuset er å styrke de grunnleggende ferdighetene. Lese og skriveopplæring skal vektlegges fra første trinn. Det har skjedd endringer i fag og timefordelingen. Det er større lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell, og organisering av opplæringen. Skoledagen skal utvides for de yngste. I høst får vi fem nye timer i norsk, matematikk og engelsk.”
fra nest leder i AP Helga Pedersen. ”dagavisen”

Civita: http://www.civita.no/tema/utdanning-skole/verdens-beste-skole-680
AP: http://www.dagsavisen.no/meninger/article335719.ece

Med andre ord så kommer diskusjonen om norsk utdanningspolitikk til å pågå en stund framover, i med gang og motgang. Norske elever har ikke annet valg enn å stille opp på neste kunnskapstest med mot i brystet og hodet høyt hevet…

Takk for nå…

Sammenlikning av Blogger, Petter Solberg vs. Oslo Stil

Petter Solbergs, som er en av Norges mest proffilerte rally kjørere og har, hva jeg vil kalle, en ”typisk blogg”, som for det meste består av personlige opplysninger som omhandler han og hans dag (nesten som en dagbok).
Det fine med bloggen til Petter var at det så ut som om bloggen ble jevnlig oppdatert. Lenkene som var koblet til bloggen hans var relatert til VG og generelle nasjonale og internasjonale nyheter (lite relaterte ting til rally…)
Layouten på bloggen var litt rotete, men allikevel oversiktlig. Bloggen var lett å navigere i med tydelige overskrifter, men de var plassert litt her og der.

”Oslo Stils” side syntes jeg var… vel en smule kjedelig, litt tom, den virket litt som en uferdig info. side om street fashion. Siden er ikke noe jeg ville kalle en aktiv blogg (eller blogg i det heletatt) ettersom at verken publiserer eller noen (svært få) brukere ser ut til å bruke siden aktivt…
Hovedsiden/forsiden bestod hovedsakelig av tre hoved lenker + et bilde (dette er den første lenken) Den neste lenken forklarte (på engelsk) hva Oslo Stil driver med (omhandler gate stil i Oslo). Den siste lenken ramset opp andre linker tilknyttet andre motesider og personer som har jobbet med siden.
Det var en pen og oversiktlig blogg, men alt i alt litt tam om Fashion. Lite som fanget oppmerksomheten.

Sees neste blogg:P

Bloggingen begynner!

Sist norsk time fikk vi et riktig artig oppdrag om å skrive Blogg! Har ikke så mye annet å gjøre, så det blir skikkerlig gøy å sitte lenge og vel for å finne på et eller annet personlig, festlig og utleverende.
Også så god forklaring på oppgaven som vi fikk!!
Dette kommer til å gå som en drøm... hvis jeg bare kunne skjønne hva jeg skal skrive...

Jeg får tenke litt på saken... Hipp Hurra!
Jammen godt man kan bruke språklige virkemidler, som ironi, for å få ut litt frustrasjon...